Karoline gikk inn på toalettet og kikket seg nervøst rundt før hun møtte Adams blikk. Hun rødmet da hun så ham se på henne og vendte raskt blikket bort, og fiklet med jakken sin mens hun nærmet seg en av de tomme båsene. Adam så på mens hun forsvant bak døren, tankene hans raste med tanker om hva som skulle komme. Da hun kom ut av båsen noen øyeblikk senere, kunne ikke Adam unngå å beundre hennes atletiske figur, fremhevet av hennes stramme jeans og tettsittende genser. Hennes blonde hår falt nedover ryggen i myke bølger, og fikk fingrene hans til å klø etter å løpe gjennom dem. De kremtet begge pinlig mens de prøvde å finne noe å si. "Så... eh... hvordan har du det?" spurte Adam til slutt, stemmen hans sprakk litt. "Jeg har det bra," svarte Karoline, kinnene hennes var fortsatt røde etter deres korte møte i båsen. "Du?" "Samme her," svarte Adam og følte en uventet bølge av selvtillit skylle over ham. "Hør her, jeg vet dette er litt plutselig, men jeg lurte på om du ville spise middag en gang?" Karoline bet seg i leppen og vurderte tydeligvis tilbudet hans. "Det vil jeg gjerne," sa hun til slutt, et lite smil prydet leppene hennes. Adam kjente hjertet hoppe over et slag ved svaret hennes. Han gikk bort til vasken og vasket hendene raskt, og prøvde å ikke virke for ivrig da han snudde seg tilbake mot henne. "Flott," sa han og tvang frem en avslappet tone. "Hva med at vi møtes her igjen om en time?" Karoline nikket bekreftende, og de sto der i stillhet et øyeblikk, ingen av dem helt sikre på hva annet de skulle si. Til slutt brøt Adam spenningen ved å tilby henne armen sin. Hun nølte et øyeblikk før hun tok den, og de gikk sammen ut av toalettet og ut i den kalde vinterluften utenfor. Da de var på vei til restauranten hvor de skulle møte vennene sine til middag, kunne ikke Adam unngå å stjele blikk på Karoline ut av øyekroken. Hun virket like nervøs, men også spent, og trinnene hennes passet perfekt til hans. Resten av kvelden gikk i et slør for Adam; han kunne bare tenke på å bli bedre kjent med denne utrolige jenta over middag. Da de endelig skilte lag etter å ha sagt god natt til vennene sine, fant Adam seg selv å følge Karoline tilbake til bilen hennes. Spenningen mellom dem var håndgripelig da de sto på fortauet under gatelysene. Han lente seg nærmere, hjertet banket i forventning da han kjente hennes myke pust på leppene sine. Uten å tenke seg om, børstet han forsiktig leppene mot hennes i det som føltes som det mest naturlige i verden. Til hans overraskelse trakk Karoline seg ikke unna. I stedet utdypet hun kysset og stønnet mykt inn i munnen hans mens tungene deres danset sammen for første gang. Adams hender fant veien til midjen hennes og trakk kroppen hennes mot hans mens de utforsket hverandres munner lidenskapelig. Da de endelig trakk seg fra hverandre for å få luft, peset begge tungt. "Det var... fantastisk," hvisket Karoline andpustent. "Jeg har hatt lyst til å gjøre det siden jeg først så deg," tilsto Adam ærlig. "Du er så vakker." Karoline rødmet igjen og så ned i bakken beskjedent. "Du er ikke så verst selv," innrømmet hun med et lite smil før hun lente seg tilbake for et nytt kyss som etterlot Adam svimmel av begjær. Da de skilte lag igjen, visste Adam at dette bare var begynnelsen på noe helt spesielt mellom dem. Han gledet seg til å se hvor reisen deres sammen ville føre dem.
Det lidenskapelige møtet

Lenke til denne historien: https://frekki.no/s.php?k=9rl0Gg