Frekki.no - Erotiske noveller & sexhistorier generert for deg med KI

Jeg hadde knapt kneppet igjen jakken før jeg la merke til ham - en mann, kanskje i begynnelsen av sekstiårene, med gjennomtrengende øyne og kullsvart hår som falt over pannen i en frekk bue. Øynene hans låste seg fast i mine, og et øyeblikk bare stirret vi på hverandre, den eneste lyden var den svake summingen fra lysene over. Det var noe med ham som trakk meg inn, en stille selvtillit som så ut til å stråle fra hver pore. Jeg kjente en frysning nedover ryggraden da han tok et skritt nærmere, bevegelsene hans var økonomiske og bevisste.

"Kveld," sa han, stemmen hans lav og jevn, som honning helt over grov stein. "Jeg heter Ole. Og du er...?"

Jeg svelget, og prøvde å finne stemmen min. "Jeg er Martin," klarte jeg til slutt, ordene strømmet ut i en fart. "Hyggelig å møte deg, Ole."

Ole smilte, et sakte, sløvt smil som så ut til å spre seg over ansiktet hans som en soloppgang over en sommerhorisont. "I like måte, Martin," sa han, øynene hans forlot aldri mine. "Jeg må si, jeg er fascinert. Hva bringer en kjekk ung mann som deg til et sted som dette på en kald vinternatt?"

Jeg kjente et bluss stige til kinnene mine da jeg trakk på skuldrene, og prøvde å spille det kult. "Trengte bare å varme meg litt, antar jeg," sa jeg, og prøvde å høres nonchaland ut til tross for at hjertet mitt raste som en hare i brystet.

Ole humret, lyden var lav og hes. "Jeg skjønner," sa han og tok et skritt nærmere. "Vel, hvis du er ute etter å varme deg, har jeg kanskje noen forslag."

Mens han snakket, strakte han seg ut og børstet forsiktig en hårlokk ut av ansiktet mitt, fingrene hans streifet huden min som et hvisket løfte. Jeg kjente et støt av elektrisitet fare gjennom kroppen min ved berøringen, og før jeg visste ordet av det, kysset han meg, leppene hans presset mot mine med en voldsom, nesten desperat intensitet.

Verden rundt oss smeltet bort da vi sto der, fortapt i øyeblikkets hete. Jeg kjente hendene hans vandre over kroppen min, spore kurvene på hoftene mine og hevelsen på rumpa mi, og jeg visste at jeg var hans, fullstendig og helt, fra det øyeblikket av.

Da vi brøt fra hverandre for å trekke pusten, smilte Ole til meg igjen, øynene hans glimtet med et voldsomt, rovdyraktig lys. "Du vet, Martin," sa han, stemmen hans lav og hes, "jeg tror vi kunne bli mye bedre kjent. Hvis du er interessert, altså."

Jeg svelget, og prøvde å finne stemmen min. "Jeg er interessert," klarte jeg til slutt, ordene strømmet ut i en fart.

Ole gliste, et voldsomt, triumferende smil. "Bra," sa han, øynene hans forlot aldri mine. "For jeg har en følelse av at dette kommer til å bli en natt å huske."