Solen begynte å gå ned og kastet et varmt skjær over det naturskjønne landskapet. Han tok bagasjen fra bagasjerommet og gikk opp til hyttedøren, ivrig etter å se uttrykket i Monicas ansikt når hun så deres koselige tilfluktssted. Da han låste opp døren, hørte han en bil nærme seg. Hjertet hans hoppet over et slag da han lurte på om det var henne. Men det var bare en nabo som bodde i nærheten, som vinket hei da han kjørte forbi. Han trakk pusten dypt og gikk inn, lukket øynene og nøt lukten av nyskåret furu. Han hadde gjort alt han kunne tenke seg for å gjøre denne turen perfekt - stearinlys, roser, deres favorittflaske vin. Alt han trengte nå var sin kone. Timene gikk, og fortsatt var det ingen tegn til Monica. Svein Erik prøvde å ringe mobiltelefonen hennes, men den gikk rett til telefonsvareren. Han begynte å bekymre seg; kanskje noe hadde skjedd på kjøreturen deres over? Akkurat da han skulle ringe politiet, hørte han en bil stoppe utenfor. Hjertet hans hoppet av håp da han hørte det velkjente klikket fra dørlåsen. Monica kom inn, og så sliten ut, men lettet over å se ham. "Svein Erik," sa hun mykt, kinnene hennes rødmet av dagens varme. "Jeg er så lei meg for at jeg er sen." Han skyndte seg bort til henne, trakk henne inn i armene sine og kysset henne lidenskapelig. Hun svarte forsiktig først, men begynte snart å smelte inn i hans omfavnelse. De kysset i det som føltes som timer, kroppene deres presset tett inntil hverandre. Til slutt trakk de seg fra hverandre, andpustne og rød i ansiktet av begjær. "Jeg har savnet deg så mye," hvisket Svein Erik. "Jeg har savnet deg også," svarte Monica sjenert. "Dette stedet er vakkert." De tilbrakte resten av kvelden med å utforske sine intime omgivelser, nippe til vin ved peisen og dele historier om deres tidligere eventyr sammen. Da de lå i sengen senere den kvelden, viklet inn i hverandres armer, kunne ikke Svein Erik la være å føle seg takknemlig for denne andre sjansen til å gjenopplive kjærligheten deres. Neste morgen våknet de sakte, fortsatt sammenfiltret i hverandres lemmer. De elsket igjen - sakte først, deretter mer presserende etter hvert som lidenskapen deres nådde et feberpunkt. Det var som om de var to tenåringer som oppdaget hverandres kropper på nytt. Da det endelig var over, lå de sammen i stillhet og badet i ettergløden av deres intense møte. Svein Erik børstet en hårlokk fra Monicas ansikt og kysset henne mykt i pannen. "Jeg elsker deg," hvisket han. Hun så opp på ham, øynene hennes skimret av gledestårer. "Jeg elsker deg også," svarte hun mykt. "Takk for at du tok oss hit."
Det Lidenskapelige Møtet

Lenke til denne historien: https://frekki.no/s.php?k=1aGDA6